Vekstbedriftene er neste generasjon bedrifter, men de er viktige også i dag. De utgjør 14% av næringslivets verdiskaping og rundt 150.000 arbeidstagere. Disse bedriftene er særlig sårbare for nedgangstider og finanskrise. Det er nå frykt for at mange av disse bedriftene nå skal forsvinne. De langsiktige konsekvensene for norsk økonomi kan bli alvorlige.

Det er ikke lett å definere en vekstbedrift i praksis. Private equity, dvs venture- og buyoutfond, har alltid sett etter bedrifter med potensial. Dette er aktører som i praksis aktivt søker vekstbedrifter. Hva ser de etter? I følge analyseselskapet Menon er typiske unge vekstbedrifter som venturefond søker, gjerne rundt fire år gamle, har under 30 MNOK i omsetning og omsetningsvekst på 20 prosent de siste årene. En typisk moden vekstmotor i Norge, som er det buyoutfond søker, har mer enn 5 MNOK i årlig verdiskaping, målt ved summen av lønn og driftsresultat, og en resultatmargin som har et forbedringspotensial.

Viktige vekstbedrifter
Basert på disse definisjonene kan vi identifisere ca 10.000 vekstbedrifter i Norge. Mens vekstbedriftene ikke er like synlige som de børsnoterte bedriftene, er de nesten like viktige for økonomien allerede i dag. Mens børsnoterte bedrifter, i følge Menon, står for ca 21% av verdiskapingen og 25% av sysselsettingen, står vekstbedriftene allerede for 14% av verdiskapingen og 19% av sysselsettingen.

Nærmere 500 av vekstbedriftene har fått kapital fra venture- eller buyoutfond De PE-eide bedriftene står videre for 20 prosent av verdiskapingen blant vekstbedriftene. Disse bedriftene har 39.000 arbeidsplasser med høy kompetanse og produktivitet. Blant tidligere PE-eide bedrifter finner vi blant andre Funcom, Opera Software, Trolltech, Pronova BioPharma og PGS. Med andre ord er de PE-eide bedriftene blant krumtappene i norsk næringsliv i forhold til både lønnsomhet, innovasjon og kompetanse.

Kapital som oksygen
Uten kapital vokser ikke vekstbedriftene. Kapital er oksygenet. Unge vekstbedrifter som ble tilført kapital i perioden 2003-2005, hadde nesten dobbelt så høy verdiskapingsvekst i perioden 2003-2007 (55% årlig vekst) som bedrifter som ikke fikk ny kapital (30%).

Hvor skal kapitalen komme fra? Bankene er blitt svært tilbakeholdne med å gi kreditt. Som det ble uttalt i DN nylig: ?Vi er svært selektive med å låne til teknologibedrifter?. Det er forståelig. Teknologibedrifter og vekstbedrifter generelt har ofte ikke egnede panteobjekter. De har gjerne ikke positiv kontantstrøm, siden de finansiere vekst. Når bankene i tillegg er tydelige på at de prioriterer eksisterende og lange relasjoner, kommer unge vekstbedrifter dårlig ut. Unge bedrifter er jo per definisjon nye kunder, i beste fall. Vi observerer daglig at bedriftene ikke får kreditt og at de også sliter med å refinansiere. Etterspørselen etter egenkapital er stort.

De fleste gründere vil også slite med å skyte inn egenkapital. I manges tilfelle er dette nettopp finansiert ved personlige låneopptak, noe som er blitt svært mye vanskeligere.

Ekstern egenkapital har alltid vært vanskelig å skaffe for vekstbedrifter og er nå blitt svært mye vanskeligere. Det er kun et noenlunde oversiktelig egenkapitalmarked for unoterte vekstbedrifter i Norge og det er private equity. Private equity er kanskje også den viktigste kanalen for risikokapital til vekstbedrifter.

Mange frykter nå at PE-fondene og andre investorer vil investere mindre i lys av krisen. Ferske tall fra den europeiske ventureforeningen bekrefter dette bildet: De nordiske PE-fondene reiste 58 prosent mindre kapital i løpet av de 6 første månedene i 2008 sammenlignet med samme periode i 2007. Forventningene til 2009 er ikke lys blant europeiske PE-fond (se www.evca.eu):

-   80% forventer reduksjon i fundraising.
-   100% forventer fall i investeringsaktivitet
-   92% forventer overgang til oppfølgningsinvesteringer
-   57% forventer at fondene i større grad vil investere sammen (syndikering)
-   100% forventer reduksjon i transaksjonsstørrelser
-   73% forventer reduksjon i oppkjøpsaktivitet
-   60% forventer reduksjon i børsintroduksjoner

Det blir derfor mindre kapital til nye prosjekter. Jeg frykter at denne krisen vil lede til at mange prosjekter aldri blir gjennomført og at en generasjon av vekstbedrifter rammes.

Og dette er ikke nødvendigvis prosjekter som ikke har livets rett. I en situasjon hvor ekstrem risikoaversjon og lav likviditet råder, vi investorer og banker gjerne prioritere trygghet fremfor avkastningspotensial. Det er helt rasjonelt og forståelig. Det er ikke samfunnsøkonomisk heldig.

I realiteten står et stort antall vekstbedrifter og arbeidsplasser i fare for å forsvinne for godt. Det vil bety et kraftig tilbakeslag for norsk verdiskaping, for dette er bedrifter Norge skal leve av på sikt.

Venture-toppmøte i Norge

Den 27. august samles internasjonale venture-topper i Oslo for å kikke på nye, norske teknologijuveler. De siste årene har internasjonale venture-investeringer i Norge økt kraftig, men behovet for flere profesjonelle eiere i Norge er fortsatt stort.

Mens norske investeringer i utlandet nærmest har eksplodert i takt med veksten i Statens Pensjonsfond Utland, har utenlandske investeringer i norske selskaper beveget seg i et noe roligere tempo.

Jo da, interessen er absolutt til stede. Mange norske bedrifter holder verdensklasse, og innimellom ser vi norske selskap som kjøpes opp av utenlandske selskaper. Men behovet for profesjonelle eiermiljøer er fortsatt stort, og derfor er det en samlet norske venture-bransje som onsdag fornøyd ønsker velkommen noen av de største profesjonelle venture-investorene fra USA, Europa og Asia.

Da går startskuddet for Norwegian Tech Tour 2008, der et tyvetalls norske teknologijuveler får sjansen til å by seg frem. Gjennom presentasjoner og workshops, både i Oslo, Tønsberg og Stavanger, skal forhåpentligvis disse vekstselskapene overbevise de utenlandske eiermiljøene slik at de får tilgang til ny kapital og kompetanse.

For bedriftene betyr tilgang på ny kapital en mulighet til å realisere vekstambisjonene sine. Erfaringen viser at selskaper som får inn venture-kapital har en høyere veksttakt enn andre selskaper. Årsaken er sannsynligvis at venture-kapitalister tilfører et aktivt eierskap, som gir bedriftene tilgang på viktig kompetanse innen både strategi, markedsføring og ledelsesrekruttering, pluss at man får tilgang på større finansielle muskler.

Man kan gjerne si at selskapene revitaliseres. Dette ble blant annet dokumentert i boken ?Hvem eier Norge?? skrevet av Leo A. Grünfeld og Erik W. Jakobsen (Universitetsforlaget 2006). De fant at verdiskapingsveksten (summen av lønn og overskudd) i de rundt 400 norske selskapene som er eid av private equity-fond var seks ganger høyere enn gjennomsnittet i selskaper eid av konserner, utenlandske eiere eller personer.

De siste årene har stadig flere utenlandske investorer sett til Norge etter investeringsmuligheter. I Argentum investerer vi gjennom ulike nordiske fond , og i fjor så vi for første gang at de svenske og finske fondene våre har vurdert flere venture-investeringer i Norge enn det norske fondene har gjort. Et gjennomgående trekk er dessuten at utlendingenes investeringer er større i omfang enn de norske.

Forrige Tech Tour her til lands i 2002 var en stor suksess. Den gang ble unge, lovende selskaper som Opera, Funcom, Trolltech og Chipcon presentert for internasjonale investorer. I dag er to av dem kjøpt opp av globale storkonsern, og alle hevder seg på et globalt marked, og viser hvordan norske teknologimiljøer kan bli verdensledende.

Jeg blir ikke overrasket om noen norske selskaper som er med på årets Tech Tour vil lyse på den internasjonale himmelen om noen år.

Utenlandsk eierskap er verdifullt

Mange tror at utenlandsk eierskap henger sammen med store selskaper. Nyere forskning viser at internasjonal finansiell integrasjon bidrar til økt innovasjon og entreprenørskap.

Selv om Norge har en åpen og globalt orientert økonomi, står internasjonale investorer kun for en liten andel av investeringene. I 2007 utgjorde internasjonale investorers investeringer i private equity i Norge kun rundt 20 prosent av kapitalen som ble reist.

Internasjonal finansiell integrasjon handler om at investorer fra andre land eier selskaper i Norge og omvendt. En studie gjort ved Harvard Business School viser blant annet at land som har få inngangsbarrierer for internasjonal kapital, har en høyere andel av nye og små selskaper. Små selskaper er ofte grobunn for innovasjon, endring og sysselsetting.

Dette kan tolkes på ulike måter. Når store internasjonale selskaper etablerer virksomhet i et land (såkalt Foreign Direct Investment FDI), vil dette bidra til ny kunnskap, nye erfaringer og nye nettverk for lokale medarbeiderne. I kjølvannet av slik virksomhet springer det også opp nye leverandører av varer og tjenester som får nye markeder og nettverk å forholde seg til. Alt dette kan skape ny virksomhet.

Mangel på tilgjengelig risikokapital er ofte det største hinderet for gründere. Internasjonale undersøkelser viser at tilgang på kapital er minst like viktig som forskning, når det gjelder opprettelse av nye selskaper. På samme måte som FDI bringer med seg ny kunnskap og nye nettverk, gjør også internasjonale investorer dette når de investerer gjennom f eks private equity (PE).

Eksempler på dette er HitecVision Private Equity, som er et norsk PE-selskap som har spesialisert seg på oljeteknologi som nylig etablerte seg i Houston (USA) og Aberdeen (UK), og Eqvitec som er et finsk ventureselskap som fokuserer på ny teknologi og som har vist økende interesse for Norge. At norske investorer, som Hitec Vision Private Equity som har lang erfaring fra norsk oljenæring, kan bidra til å utvikle selskaper i USA og UK, er jeg sikker på. Likeså kan kapitalen, kompetansen og nettverket til finske Eqvitec kunne være uvurderlige for unge norske selskaper innen telekom-sektoren.

Samtidig kan internasjonal finansiell integrasjon bidra til å øke samlet tilgjengelig kapital i økonomien, og dermed øke tilgangen på kapital og kreditt til selskaper. Norge har en rik, åpen og global økonomi. Dette skulle tilsi mange internasjonale investorer. Likevel viser undersøkelser at Norge ikke klarer å trekke til seg utenlandsk eierskap til nyinvesteringer (se f eks Leo A.Grünfeld & Erik W. Jakobsen, "Hvem eier Norge", 2007).

En forklaring er nok at Norge er et lite land og ligger perifert i Europa. Det er langt til de store markedene og derfor ofte lite hensiktsmessig å etablere nye enheter her. Internasjonale investorer investerer derfor heller i Norge gjennom oppkjøp av selskaper som allerede har et markedsapparat. Norsk økonomi kan derfor gå glipp av viktige impulser fra internasjonale kapitalmiljøer. Private equity og venture-bransjen representerer i denne sammenheng viktige brobyggere. Private equity og særlig venture, retter seg inn mot unoterte selskaper som gjerne er mindre enn de vi finner på børsen. For disse fondene er ikke Norge for lite.

Tvert i mot oppfattes det som jomfrulig og lovende. Aktiviteten i Argentums portefølje understreker også at utenlandske PE-fond (fond med hovedkontor utenfor Norge, men de kan ha kontor i Norge) har økende interesse for det norske markedet. I 2007 vurderte de utenlandske fondene for første gang flere norske prosjekter enn de norske fondene. De er riktignok noe mer forsiktige enn de norske fondene, og stod bak bare 21 prosent av antall investeringer som ble gjort i Norge i 2007, men dette er en kraftig økning fra bare 5 prosent i 2006.

Dette er likevel lite sammenlignet med f eks Sverige hvor utenlandsk kapital utgjorde 63 prosent av investeringene i 2006. Men finansiell integrasjon går begge veier. De norske forvalterne (de som altså har hovedkontor i Norge) økt sin aktivitet i resten av Norden i 2007. I 2006 utgjorde norske prosjekter 51 prosent av prosjekttilgangen for norske fond. I 2007 var dette redusert til 45 prosent. Norske forvaltere økte også sine investeringer i Norden utenfor Norge og disse utgjorde ca 20 prosent av investeringene i 2007. Dette er uttrykk for en økt finansiell integrasjon i Norden.

Innen private equity, er vi på vei til å få ett felles nordisk marked. Det er godt nytt, i hvert fall for Norge og norske entreprenører.

Vekstbedriftene rammes av kapitaltørke

Venture-toppmøte i Norge

Utenlandsk eierskap er verdifullt